sigla.

Modeller

Virksomhet / 03Dykk dypere

Effektivisering
eller kapasitetskutt?

Når gjør besparelser bedriften sterkere – og når svekker de framtidige inntekter?

En bedrift vil bedre driftsresultatet. Den kan effektivisere driften eller kutte utviklingsutgifter. Innsparingene kommer i ulikt tempo, og virkningen på nye produkter kan vise seg lenge etter beslutningen.

Endre resultatmålet og hvor mye av kuttene som rammer innovasjon. I dypdykket følger du også kapasitet, produktlanseringer og driftsresultat.

Systemdynamisk modell

En etablert produktbedrift. Kutt uten kapasitetstap og mislykket effektivisering kan også undersøkes.

Innovasjon og kostnadskutt

Omsetning gjennom ti år

EffektiviseringKapasitetskuttUendret
Omsetning etter 10 år · mill. kr/årEffektivisering —Kapasitetskutt —
4,0 mill.

Felles mål: bedre årlig driftsresultat.

0 mill. kr/år8 mill. kr/år
100 %

Resten antas å være slakk uten kapasitetstap.

0 %100 %

To strategier med samme resultatmål. Illustrative antakelser, ikke en prognose.

Økonomi / 02Dykk dypere

Samme lønnsoppgjør
– ulike priser.

Hvor mye dyrere blir en hårklipp, et måltid og en importert vare når lønnen stiger?

Arbeid utgjør ulike deler av kostnadene. Samme lønnsvekst gir derfor ulike prisutslag i disse tre virksomhetene, selv med lik produktivitetsvekst og samme fortjenestemargin.

Flytt skyveknappene og sammenlign. I dypdykket kan du også endre importkostnader, energi og prisjustering – og følge forbindelsene mellom lønn, valuta og priser.

Illustrasjonsmodell

Tre tenkte virksomheter. Startverdiene er antakelser, ikke målte bransjetall.

Lønn og priser

Endring i utsalgspris, prosent

Samme lønnsoppgjør, ulike prisendringerSammenlign en frisør, en restaurant og en importbutikk med skyveknappene under.

Øvrige kostnader uendret · samme margin

Lønnskostnad per produsert enhet —Samme endring.
Ulik andel av kostnadene.
+5,0 %

Økning i lønnskostnad per arbeidstime

0 %+10 %
+1,0 %

Flere enheter per arbeidstime

0 %+5 %

Illustrative kostnadsandeler. Ett regnestykke før og etter, ikke et anslag for KPI.

Økonomi / 01Dykk dypere

Krone, energi
og prisvekst.

Hvordan kan kronekurs og energipris påvirke inflasjon?

En svakere krone kan gjøre importerte varer dyrere. Energiprisene treffer også husholdningenes forbrukskurv, men utslagene kan komme i ulikt tempo.

Endre kronekurs og energipriser i modellen. Se hvordan prisveksten reagerer — og hvordan virkningen avtar selv om prisnivået fortsatt er endret.

Illustrasjonsmodell

Varige prisendringer ved start. Øvrige forutsetninger holdes faste.

Krone og energi

Tolvmånedersvekst, prosent

Prisvekst gjennom 48 månederMed prisendringer sammenlignet med referansen. Bruk skyveknappene under grafen.
Med prisendringerReferanse: 2 %
Etter 12 måneder —— prosentpoeng mot referansen
+10 %

Pluss = svakere krone

−20 %+20 %
+20 %

Husholdningenes sluttpris i kroner

−50 %+100 %

Beregnet med illustrative antakelser. Ingen sanntidsdata eller prognose.

Om

Sigla lager små modeller for å forstå ulike problemstillinger bedre. Alle modellene er "feil", men interessante for oss.

Hver modell gjør forutsetningene synlige. Under «Dykk dypere» finner du beregninger, kilder og avgrensninger.

Kontakt: siglamodel@pm.me