Hvem får den sparte timen?

Alle tall er illustrasjoner. En uke er ett tidssteg. Startbemanningen er 20 årsverk à 37,5 timer per uke. Modellen bruker en gjennomsnittlig fulltidsmedarbeider og forutsetter samme sammensetning av medarbeidere etter et kutt. En stillingsbrøk som tas ut kan også tilsvare en ledig stilling som ikke fylles.

Læring. Ved start bruker 20 % KI. Hver uke øker brukerandelen gjennom egen utforskning og demonstrasjoner. Raten for en som ennå ikke bruker KI, er (1,8 % + 9 % × andelen av hele teamet som viser metoden) × netto tidsgevinst / fire timer. 0,6 % av brukerne slutter per uke. Andelen av KI-brukerne som viser metoden er et valgt premiss og holdes fast gjennom året.

Å oppgi KI-bruk. Ved start forteller 80 % av KI-brukerne lederen at de bruker KI. Etter gjennomførte kutt er ønsket andel 95 % / (1 + reaksjonsstyrke × samlet uttak / 0,5 årsverk). Ved maksimal reaksjon halverer et kutt på 0,5 årsverk dermed ønsket åpenhet. Dette er en valgt atferdsantakelse. Viljen til å oppgi bruk tilpasser seg en fjerdedel av avstanden per uke. Kutt påvirker åpenheten fra påfølgende uke. I forsøket husker medarbeiderne tidligere kutt ut året.

Å melde timer. Ved start melder 55 % av KI-brukerne timer. Ønsket andel er 85 % × (1 − reaksjonsstyrke × opplevd risiko). Andelen beveger seg en fjerdedel av avstanden per uke og kan høyst bli like stor som andelen som faktisk oppgir bruk den uken. Vi antar at hver bruker sparer like mye tid og enten melder hele gevinsten eller holder den tilbake. Prosentverdiene for reaksjonsstyrke og risiko brukes som brøker i formlene.

Hvem viser metoden og holder timene tilbake? Modellen kjenner de to andelene, men ikke hvem som inngår i begge. Hvis 80 % viser metoden og 20 % melder timer, må minst 60 % vise metoden uten å melde timer. Opptil 80 % kan gjøre det. Intervallet nedenfor grafen følger av andelene alene.

Kvartalsbeslutningen. Faktisk gevinst er gjenværende årsverk × andel som bruker KI × timer spart per bruker. Meldte timer er faktisk gevinst × andelen av brukerne som melder timer. I den tidligere kuttregelen bruker lederen bare meldte timer. I den offensive regelen brukes det høyeste av meldte timer og antall som oppgir bruk × pilotanslaget. Begge størrelser er gjennomsnitt for de siste 13 fullførte ukene. Pilotanslaget gjelder den samme gevinsten som timemeldingene. Mål for samlet uttak er grunnlaget × samlebar andel × uttaksandel / 37,5. Nye kutt er økningen over tidligere samlet uttak. Modellen har ingen nyansettelser. Et høyt pilotanslag kan utløse kutt selv om faktisk tidsgevinst er liten.

Opplevd risiko. Alle starter med samme forventning (0,30 på en skala fra 0 til 1). Hvis teamet kjenner og tror på planen, beveger forventningen seg mot den kunngjorte uttaksandelen fra første uke. Ellers beholder teamet startforventningen frem til det ser en beslutning. Etter en gjennomgang med målbar, samlebar gevinst observerer teamet hvor stor del av denne kapasiteten som hittil er tatt ut. Forholdstallet avgrenses til 1. Opplevd risiko beveger seg en tredel av veien mot siste signal per uke. Ved null samlebare timer kommer det ikke et nytt signal. Ved null reaksjonsstyrke er viljen til å rapportere spart tid uavhengig av risikoen.

Tolkning. «Kapasitet etter uttak» er faktisk spart tid minus uketimene som er fjernet, målt mot startbemanningen ved samme arbeidsmengde. Et negativt tall betyr et udekket behov. Kvalitet, oppsigelsesprosess og økonomisk verdi ligger utenfor beregningen. Kildene belyser tidsgevinst og tilbakeholdenhet. Om kollegadeling tåler nedbemanningsfrykt i en bestemt virksomhet, er en antakelse å diskutere.