Effektivisering eller kapasitetskutt?

Fire realbeholdninger driver modellen: innovasjonskapasitet, produkter under utvikling, salgsbærende produkter og oppnådd effektivisering. To ytterligere tilstander beskriver gjennomførte kutt og ledelsens oppfattede resultat. Samlet resultat og lanseringer summeres separat.

Kapasitet kan svekkes med en tidskonstant på et halvt år, mens oppbygging tar to år. Ledelsen observerer og tilpasser kutt med et halvt års etterslep. Produktutvikling og utfasing er førsteordensforsinkelser: det er ikke en fast ventetid før alle effekter begynner. Når utviklingstiden endres, justeres startmengden prosjekter slik at referansen fortsatt er i likevekt.

Resultatmålet er startresultatet pluss det ønskede løftet. Kuttstrategien justerer utviklingskuttene etter avviket fra oppfattet resultat, opp til 9 mill. kr per år. Det tilsvarer 75 % av startens utviklingsbudsjett. Skyveknappen for kapasitetsskade bestemmer hvor mye av kuttene som fjerner produktive ressurser.

Effektiviseringsstrategien forsøker å lukke samme resultatgap gjennom redusert ressursbruk i drift, med et tak på 20 %. Forsøkene koster også når de mislykkes. Gjennomføringskostnaden er 0,75 års forsøkt ny årlig innsparing; for kutt er omstillingskostnaden 0,15 års ny årlig innsparing.

Reinvestering er ekstra utviklingsutgift og regnes med i kostnadene. Med r som reinvesteringsandel og Q som resultat før denne ekstra utgiften løses I = r × maks(P − 20, 0) samtidig med P = Q − I. Samlet driftsresultat er verken kontantbeholdning eller nåverdi.

N er den salgsbærende porteføljen. Omsetningsfunksjonen har avtakende bidrag fra flere produkter og et tak på 200 mill. kr/år. Denne markedsresponsen er en antakelse.

K er kapasitet, W er prosjekter under utvikling, D er gjennomført årlig kutt, h er andelen som rammer produktive ressurser og I er ekstra reinvestering. Tid måles i år. Pengebeløp er i millioner kroner i faste priser.

Modellen integreres med fjerdeordens Runge–Kutta og tidssteg 1/120 år. Grafene viser månedlige observasjoner. Nulltiltak gir en stabil referanse. Regnskapsbalanse, ytterpunkter og halvert tidssteg er kontrollert. Se hele beregningen ↗

Oppnådd effektivitet forvitrer ikke. Forbedringsforsøk fortsetter så lenge resultatmålet ikke er nådd og potensialet ikke er brukt opp; en leder som avbryter mislykkede tiltak, er ikke modellert.

Alle utviklingsprosjekter går videre til lansering med en glattet forsinkelse. Prosjektfiaskoer, brannslukking, produktkvalitet og en egen fase for markedsintroduksjon er utelatt. Mindre kapasitet betyr færre prosjektstarter, ikke lengre gjennomføringstid for hvert prosjekt.

Modellen skiller ikke salg fra gamle og nye produktårganger. Priser, konkurranse, finansiering, skatt og diskontering er utenfor. Resultater over ti år avhenger derfor av både tidshorisonten og de valgte forutsetningene. Prøv også 0 % kapasitetsskade eller lav gjennomføringssuksess før du trekker en konklusjon.