siglaEtterspørsel og konkurranse
Muligheten til å øke prisen avhenger også av kundene og alternativene deres. Prisjusteringen i forsøket er et valg du gjør; modellen beregner ikke hvor mange kunder som blir borte eller hva konkurrentene gjør.
Økonomi / Modell 002 / Dykk dypere
Samme lønnsoppgjør
– ulike priser.
Lønn er en kostnad, men også et resultat av det som skjer ellers i økonomien. Undersøk prisutslagene i tre virksomheter, og følg mekanismene som forbinder dem.
Lønn og priser
Endring i utsalgspris, prosent
Øvrige kostnader uendret · samme margin
Lønnskostnad per produsert enhet —Samme endring.
Ulik andel av kostnadene.
Ulik andel av kostnadene.
Illustrative kostnadsandeler. Ett regnestykke før og etter, ikke et anslag for KPI.
Hva mer endrer seg?
Prisene avhenger også av innkjøp og av hvor mye av kostnadsendringen bedriftene sender videre.
100 % bevarer marginen. 0 % holder prisen uendret. Gjelder både opp og ned.
0 %100 %
Pluss = svakere krone. Påvirker importkostnaden, uten energi.
−20 %+20 %
Prisendring i utenlandsk valuta. Kombineres med kronekursen.
−10 %+20 %
Bedriftens energipris i kroner. Justeres separat fra importkostnaden.
−50 %+100 %
| Virksomhet | Kostnad etter | Pris etter | Prisendring | Margin etter |
|---|
Hva bidrar til prisendringen i regnestykket?
| Virksomhet | Lønn / produktivitet | Import / krone | Energi | Sum |
|---|
Bak prisene
Samme impuls.
Flere veier gjennom økonomien.
Det som starter en prisøkning, kan være noe annet enn det som fører den videre. En restaurant kan møte økte lønnskostnader selv om den opprinnelige impulsen kom fra utlandet. Derfor må lønn, import og fortjeneste ses i sammenheng.
01 / Importen treffer kostnadene
Kan undersøkes i regnestykket over- Valuta og priser uteEn svakere krone eller dyrere innkjøp i utenlandsk valuta.
- Innkjøp i kronerImporterte varer og innsatsfaktorer blir dyrere.
- Ulik kostnadsandelImportbutikken er mer eksponert i vårt eksempel enn frisøren.
- Pris eller marginUtsalgsprisen øker, marginen faller, eller begge deler.
02 / Eksporten kan påvirke lønnen
Forklares her · beregnes ikke automatisk- EksportinntekterHøyere eksportpriser i kroner kan øke lønnsevnen i industrien.
- FrontfagetOppgjøret i konkurranseutsatt industri danner en norm.
- Lønn i andre næringerTjenestebedriftene kan møte lønnsvekst uten tilsvarende økning i egne inntekter.
- TjenestepriserHøyere kostnad per enhet kan føre impulsen videre til kundene.
Prisene virker også tilbake på lønnen. Tidligere prisøkninger og forventet inflasjon kan påvirke lønnskravene. Lønn kan dermed være både en reaksjon og en videreføring. Om dette blir en vedvarende spiral, avhenger av tilpasningene i hele økonomien. Norges Bank om andrerundeeffekter.
Leverandører og forsinkelser
Arbeid inngår også hos leverandørene. Norges Bank undersøker både direkte og indirekte lønnsinnhold i konsumprisene. Dette regnestykket har bare egen lønn og separate innkjøpskostnader. Kontrakter og forsinkede prisendringer er utelatt. Les analysen.
Fra én pris til KPI
KPI veier sammen prisene husholdningene møter. En stor endring i en liten varegruppe kan bety mindre enn en moderat endring i en stor. De tre søylene har ingen KPI-vekter og kan ikke summeres til norsk inflasjon. SSBs definisjon og vekter.
Påstanden som undersøkes
Når blir lønnsvekst til prisvekst?
DN-lederen fra 23. oktober 2026 knytter vedvarende høy lønnsvekst og svak produktivitetsvekst til prispress, særlig i skjermet sektor. Den peker også på kronekurs og frontfaget. Les lederen hos DN.
Forsøket viser at kostnadsandelene betyr noe for størrelsen på utslaget. Det viser også hva lavere prisjustering gjør med marginen. Det avgjør ikke hvor høy lønnsvekst som er forenlig med inflasjonsmålet over tid: det krever blant annet næringsvekter, leverandørkjeder, etterspørsel, lønnsdannelse og pengepolitikk.
Åpen modell
Hva ligger
bak søylene?
Versjon 1.0 · 25. oktober 2026
Alle starter med en salgspris på 100 og kostnader på 90 per enhet. Overskuddet er 10, altså 10 % av salgsprisen. Dette er et enkelt driftsoverskudd før renter og skatt. Både marginen og kostnadsandelene under er valgte illustrasjoner, ikke målte bransjegjennomsnitt eller koeffisienter hentet fra SSB eller Norges Bank.
| Virksomhet | Egen lønn | Import uten energi | Energi | Øvrig |
|---|---|---|---|---|
| Frisør | 75 % | 5 % | 5 % | 15 % |
| Restaurant | 40 % | 15 % | 10 % | 35 % |
| Importbutikk | 15 % | 65 % | 3 % | 17 % |
Beregningen, steg for steg
La w være lønnsvekst, a produktivitetsvekst, e endring i kronekurs, m importprisendring ute og z energiprisendring i kroner. Alle settes inn som desimaltall. L, I, E og O er kostnadsandelene i tabellen.
Lønnsfaktor = (1 + w) / (1 + a)
Importfaktor = (1 + e) × (1 + m)
Ny kostnad C = 90 × [L × lønnsfaktor + I × importfaktor + E × (1 + z) + O]
Pris med uendret margin P* = C / 0,90
Faktisk pris P = 100 + q × (P* − 100)
Prisendring i prosent = 100 × (P / 100 − 1)
Margin i prosent = 100 × (P − C) / P
Importfaktor = (1 + e) × (1 + m)
Ny kostnad C = 90 × [L × lønnsfaktor + I × importfaktor + E × (1 + z) + O]
Pris med uendret margin P* = C / 0,90
Faktisk pris P = 100 + q × (P* − 100)
Prisendring i prosent = 100 × (P / 100 − 1)
Margin i prosent = 100 × (P − C) / P
q er «Prisjustering» mellom 0 og 1. Ved q = 1 beholdes marginen på 10 % av salgsprisen, ikke et fast overskudd i kroner. Ved q = 0 er prisen uendret. Regelen gjelder også ved kostnadsfall. Importbidraget inkluderer samspillet mellom valutakurs og utenlandsk pris; det telles ikke en gang til som et eget valutabidrag.
Et kontrollregnestykke: Med 10 % lønnsvekst, null produktivitetsvekst og uendrede øvrige priser får frisøren lønnskostnad 74,25 og totalkostnad 96,75. En pris på 107,50 bevarer marginen på 10 %. Hvis prisen holdes på 100, faller marginen til 3,25 %.
Hva tallene kan – og ikke kan – fortelle
Dette er én sammenligning før og etter en endring, uten tidsforløp. En beregnet prisøkning er ikke en varig årlig inflasjonsrate. Forsøket viser konsekvenser av antakelser, ikke hva som faktisk forårsaket prisveksten i Norge.
Produktivitet betyr her flere enheter per arbeidstime. Bare arbeidstimer per enhet endres; øvrige innsatsmengder per enhet holdes faste. Lønnskostnaden per time, inkludert arbeidsgiverkostnader, antas å følge lønnsveksten. Alle tre får samme lønns- og produktivitetsendring.
Import er avgrenset til innkjøp uten energi. Energiprisen er bedriftens pris i kroner og påvirkes ikke i tillegg av valutaskyveknappen. Øvrige kostnader, som lokale innkjøp og husleie, holdes uendret. Det betyr at lønnsøkninger hos norske leverandører ikke forplanter seg automatisk hit.
Sysselsetting, salgsvolum, investeringer, nye lønnsoppgjør, renter, avgiftsendringer og markedstilpasning beregnes ikke. Lavere marginer er ingen ubegrenset buffer; underskudd vises når de oppstår. De brede sammenhengene over er derfor forklaringer til regnestykket, ikke en skjult makromodell.
Faglig forankring
SSB · ØKONOMISKE ANALYSER 1/2026 · SIDE 36–38Hva holder den innenlandske inflasjonen oppe?Avsnitt 3.2 undersøker med KVARTS hvordan kronekurs, import- og eksportpriser virker gjennom økonomien. Analysen belyser hvordan direkte importimpulser kan avta, mens virkningen gjennom lønnsdannelsen varer lenger. Resultatene er avhengige av modell og sammenligningsbane.
NORGES BANK · PENGEPOLITISK RAPPORT 3/2024Lønnssensitive priser i KPIRammen bruker kryssløpstall til å undersøke lønnsinnholdet i ulike konsumgrupper, både direkte og gjennom leverandører. Den forklarer hvorfor lønn betyr ulikt for forskjellige priser, og hvorfor samvariasjon alene ikke isolerer lønnens virkning.
SSB · NOTATER 2020/39Konsumprisberegningen i KVARTSVon Brasch, Cappelen og Kristjansson dokumenterer prisdannelsen og analyserer hvordan utenlandske priser og avgifter påvirker ulike inflasjonsmål. Relevant for forbindelsen fra innkjøpskostnader til konsumpriser.
NORGES BANK · PENGEPOLITISK RAPPORT 3/2023Inflasjonen drives i økende grad av lønn og driftsmarginerRammen drøfter videreføringen av tidligere prisimpulser gjennom lønn og marginer. Banken presiserer at en regnskapsmessig fordeling av prisveksten ikke nødvendigvis identifiserer årsakssammenhenger.
SSB · KONSUMPRISINDEKSENFra varepriser til samlet inflasjonDefinisjon, varegrupper og vekter i KPI. Brukes for å skille en enkelt virksomhets prisendring fra prisveksten på husholdningenes samlede forbruk.
Begreper
Lønnskostnad per enhet: lønnskostnad per arbeidstime delt på produksjon per arbeidstime. Fortjenestemargin: overskudd som andel av salgsinntekten. Prispåslag: forholdet mellom pris og kostnad; dette er ikke samme prosentmål som margin. Prisnivå og inflasjon: en pris kan bli varig høyere uten at vekstraten forblir høy.
Referansene er gjennomgått 25. oktober 2026. De støtter mekanismene som diskuteres; kostnadsandelene og startmarginen i Sigla er egne illustrasjoner.